Over hele Europa er et strukturelt skifte på gang. Myndigheter, regioner og byer reduserer aktivt sin avhengighet av Microsoft og andre amerikanske teknologigiganter. I stedet velger de alternativer med åpen kildekode. Motivasjonen er ikke ideologi. Det er strategi.
I mellomtiden risikerer Norge nok en gang å sakke akterut.
44 000 offentlig ansatte erstattet Microsoft
I den tyske delstaten Schleswig Holstein har mer enn 44 000 offentlig ansatte migrert bort fra Microsoft-programvare. Outlook, Exchange og Office erstattes med åpen kildekode-alternativer som LibreOffice og andre europeisk kontrollerte systemer.
De rapporterte besparelsene overstiger 100 millioner norske kroner. Men den økonomiske gevinsten er bare en del av historien.
Det overordnede målet er digital suverenitet. Kontroll over infrastrukturen. Kontroll over data. Kontroll over langsiktig robusthet.
Tyskland er ikke alene.
København og Aarhus faser ut Microsoft
I Danmark har både København og Aarhus besluttet å redusere og fase ut Microsoft-løsninger. Kostnader er en del av regnestykket. Men geopolitikk er i økende grad en del av diskusjonen.
Det har blitt uttrykt bekymring for den politiske utviklingen i USA og hvordan plutselige politiske endringer kan påvirke tilgangen til kritisk digital infrastruktur. Når store europeiske byer åpent setter spørsmålstegn ved avhengigheten av amerikanske skyleverandører, signaliserer dette et dypere skifte i tenkningen.
Spørsmålet som stilles er enkelt.
Bør kritisk offentlig infrastruktur i Europa være avhengig av utenlandske selskaper underlagt utenlandsk lovgivning?
Selv Norges minister advarer mot USAs avhengighet
Norges minister for digitalisering og offentlig styring, Karianne Oldernes Tung, har oppfordret alle statlige og offentlige institusjoner til å forberede en exit-strategi i tilfelle Google og Microsoft plutselig skulle bli juridisk problematiske i Norge.
Hun har eksplisitt advart om at offentlige institusjoner må være forberedt på store endringer i hvordan Norge forholder seg til amerikanske IT-selskaper.
Dette er ikke en marginal bekymring. Det er offisielt politisk språk.
Men når jeg snakker med norske selskaper, virker det ofte som om det ikke haster.
Det er en følelse av at det ikke vil skje noe dramatisk. At Norge på en eller annen måte vil gå fri. At stabiliteten vil fortsette på ubestemt tid.
Hvorfor det?
Er Norge for komfortabelt til å tilpasse seg?
Norge har unngått mange av de strukturelle krisene som har tvunget frem en rask digital omstilling andre steder i Europa. Vår økonomi er sterk. Våre offentlige finanser er robuste. Vi har energisikkerhet.
Komfort reduserer trykket.
Har Norges relative stabilitet svekket vår evne til rask omstilling? Har fraværet av systemiske sjokk redusert vår vilje til å stille spørsmål ved langsiktig teknologisk avhengighet?
Eller er det kompetanse som er problemet?
Er det ikke tilstrekkelig teknisk kompetanse på beslutningsnivå til å forstå den strategiske risikoen ved leverandørinnlåsing, utenlandsk jurisdiksjon og skyavhengighet?
Når Microsoft velges som standard, er det da strategisk eller bare en vane?
KI er den neste avhengighetsrisikoen
Dette problemet blir enda mer kritisk når vi beveger oss inn i kunstig intelligens.
Mange organisasjoner kaster seg over Copilot, ChatGPT og andre USA-baserte AI-tjenester uten å ta hensyn til langsiktig dataeksponering og jurisdiksjonsrisiko.
På Norsk Interaktiv, Når AI-funksjonalitet implementeres i MentorKit Course Creator, er strategien eksplisitt. Åpen kildekode for språkmodeller prioriteres. Proprietære amerikanske modeller som Copilot og OpenAI-tjenester er bevisst utelukket i visse sammenhenger.
Hvorfor det?
Fordi det er fullt mulig å distribuere AI-modeller med åpen kildekode på europeisk infrastruktur. Det er mulig å hoste dem på servere som befinner seg i EU. Det er mulig å sikre at disse serverne eies av europeiske selskaper. Det er mulig å operere uten å overføre data utenfor europeisk jurisdiksjon.
Dette betyr ingen automatisk dataruting til amerikanske leverandører. Ingen skjulte bakkanaler. Ingen eksponering for amerikanske etterretningsrammer gjennom utenlandske juridiske regimer.
AI trenger ikke å bety avhengighet.
AI kan være suveren.
Det krever arkitektoniske valg.
Åpen kildekode er ikke ideologi. Det er strategisk frihet.
Åpen kildekode betyr ikke gratis. Det betyr valgfrihet.
Frihet til å bytte leverandør.
Frihet til å revidere kode.
Frihet til å være vertskap lokalt.
Frihet til å kontrollere dataflyten.
Europa forstår i økende grad at teknologisk uavhengighet ikke handler om isolasjon. Det handler om valgfrihet.
Muligheten til å avslutte.
Evnen til å tilpasse seg.
Evnen til å opprettholde driften selv om de geopolitiske forholdene endrer seg.
Den virkelige risikoen er ikke å erstatte amerikansk teknologi.
Den virkelige risikoen er å bygge systemer som er så avhengige av den at det blir umulig å komme seg ut.
Europa begynner å røre på seg.
Spørsmålet er om Norge vil flytte før omstendighetene tvinger oss til det.
